For noen år tilbake var det helt vanlig at barn og voksne skrev brev til hverandre på vanlig brevpapir. På konvoluttenmåtte det stå navn og riltig adresse. Så var det å gå innom et postkontor for å kjøpe frimerke og så kunne brevet sendes. Hvor fort brevet kom fram til adressaten, var avhengig av avstand og transport. Denne måten å sende brev på er lite kjent for elevene. I norskpensumet er elevene innom brevskrivivng, men tror de færreste sender brev på "gammelmåten".
Nå er det det elektroniske brevet som har overtatt. For å kunne sende eller motta e - post, må vi ha en e - postadresse. Mange skoler har abonnement på Skolenettets Læringsarena, http://skolenettet.no . Skolenettet gir mange muligheter, og det koster ingenting å registrere seg som bruker.
Har tenkt å la mine elever på 3.trinnet få øve seg i å sende og motta e - post på skolenettet. Kanskje de kan finne en brevvenn som de kan kommunisere med.
Er det noen lærere/studenter som har erfaring med å bruke Skolenettets Læringsarenat til å øve seg på å sende e - post, er det fint å få noen tips fra dere.
lørdag 26. april 2008
Er det lettere å skrive på PC enn for hånd?
Flere og flere elever mener det er lettere å skrive på PC enn å skrive for hånd. De syns det blir mindre fokus på "stygg" håndskrift og de får bedre oversikt over tekstene sine. En annen ting som er viktig er at de har mulighet til å flytte tekst, lagre, sette inn bilder etc.
En stor fordel er det at en tekst som er påbegynt kan lagres til senere bruk. Den kan da justeres på en enkel måte og dermed vil elevene få bedre kvalitet på skrivinga. Dette kan igjen virke positivt for motivasjonen deres til å skrive mer. Tekstene kan da bli både lengre og bedre.
Som lærer på 3.trinn har vi begynt å skrive dikt og fortellinger på PC. Alle elvene har sin mappe hvor arbeidet deres blir lagret. Det å kunne skrive tekstene sine på PC har vært positivt for alle. Ekstra bra for de med dårlig motorikk. Nå ser de at arbeidet deres blir oversiktelig og leselig.
Rettskrivingsprogram har også vært positivt, for da vil de få hjelp til å se egne feil. Blir et ord understreket med rødt, blir de med en gang gjort oppmerksom på at ordet er feil. De kan fort rette opp feilen, uten at en lærer trenger å hjelpe. De blir mer selvstendig.
Når det gjelder skrivehastighet, vil de yngste elevene bruke lang tid på å skrive en tekst på PC, men "øving gjør mester". Allerede på 1.trinnet begynner elevene med enkel skriving på PC. Jo eldre de blir jo mer treneing får de med tastatur. Tenker da på tekstbehandling, Internett, chat, SMS og dataspill.
Har noen erfaring eller synspunkter på om det er lettere for elever å skrive på PC enn for hånd,
så tar jeg gjerne imot informasjon.
En stor fordel er det at en tekst som er påbegynt kan lagres til senere bruk. Den kan da justeres på en enkel måte og dermed vil elevene få bedre kvalitet på skrivinga. Dette kan igjen virke positivt for motivasjonen deres til å skrive mer. Tekstene kan da bli både lengre og bedre.
Som lærer på 3.trinn har vi begynt å skrive dikt og fortellinger på PC. Alle elvene har sin mappe hvor arbeidet deres blir lagret. Det å kunne skrive tekstene sine på PC har vært positivt for alle. Ekstra bra for de med dårlig motorikk. Nå ser de at arbeidet deres blir oversiktelig og leselig.
Rettskrivingsprogram har også vært positivt, for da vil de få hjelp til å se egne feil. Blir et ord understreket med rødt, blir de med en gang gjort oppmerksom på at ordet er feil. De kan fort rette opp feilen, uten at en lærer trenger å hjelpe. De blir mer selvstendig.
Når det gjelder skrivehastighet, vil de yngste elevene bruke lang tid på å skrive en tekst på PC, men "øving gjør mester". Allerede på 1.trinnet begynner elevene med enkel skriving på PC. Jo eldre de blir jo mer treneing får de med tastatur. Tenker da på tekstbehandling, Internett, chat, SMS og dataspill.
Har noen erfaring eller synspunkter på om det er lettere for elever å skrive på PC enn for hånd,
så tar jeg gjerne imot informasjon.
IKT som lære - og hjelpemiddel.
I grunnutdanninga i skolen er det til enhver tid ca.30000 - 40000 elever som på grunn av lese - og skrivevansker har fått tildelt en PC fra hjelpemiddelsentralen.
Bredtvet kompetansesenter gjennomførte i 2004-2006 en kartlegging, som viste at ca.95% av lærerne ikk var kjent med de mulighetene som IKT representerer for elever med lese -og skrivevansker.
Dette viser hvor viktig det er med informasjon og opplæring for lærerne om hvordan de kan bruke IKT som lære - og hjelpemiddel. Med IKT blir informasjon og fagstoff mer tilgjengelig. For mange bedres muligheten for læring og for å få vist fram kunnskaper og ferdigheter. IKT som lære - og hjelpemiddel i opplæring kan gi flere elever leselyst, skrivelyst og lærelyst!
Når det i norskfaget benyttes IKT som læremiddel, er det i hovedsak opplæring med øvingsbaserte dataprogrammer for å trene lese - og skriveferdigheter. Eksempel: Drillpro og Lexia. I gode øvingsbaserte dataprogrammer er det mulig å tilpasse og lage oppgaver til den enkeltes vansker og behov. Det er lærerens oppgave å velge ut egnet dataprogram og tilrettelegging for bruk.
Ved bruk av IKT - baserte lære - og hjelpemidler kan elever med store lese - og skrivevansker bli mer selvstendig og fungere bedre i vanlig klasse. De kan tilegne seg mer fagstoff på egen hånd. Bruk av IKT fremmer betydningsfull mestring.
Opplæring for lærere i hvordan vi skal bruke IKT som lære - og hjelpemiddel, tror jeg varierer fra kommune til kommune.
Tar gjerne i mot tips om hvordan dette fungerer i din kommune/skole.
Noen nyttige nettsider:
http://www.skolelydbok.no
http://www.nordmedia.no
http://www.skolenettet.no
http://www.utdanning.no/laering
Bredtvet kompetansesenter gjennomførte i 2004-2006 en kartlegging, som viste at ca.95% av lærerne ikk var kjent med de mulighetene som IKT representerer for elever med lese -og skrivevansker.
Dette viser hvor viktig det er med informasjon og opplæring for lærerne om hvordan de kan bruke IKT som lære - og hjelpemiddel. Med IKT blir informasjon og fagstoff mer tilgjengelig. For mange bedres muligheten for læring og for å få vist fram kunnskaper og ferdigheter. IKT som lære - og hjelpemiddel i opplæring kan gi flere elever leselyst, skrivelyst og lærelyst!
Når det i norskfaget benyttes IKT som læremiddel, er det i hovedsak opplæring med øvingsbaserte dataprogrammer for å trene lese - og skriveferdigheter. Eksempel: Drillpro og Lexia. I gode øvingsbaserte dataprogrammer er det mulig å tilpasse og lage oppgaver til den enkeltes vansker og behov. Det er lærerens oppgave å velge ut egnet dataprogram og tilrettelegging for bruk.
Ved bruk av IKT - baserte lære - og hjelpemidler kan elever med store lese - og skrivevansker bli mer selvstendig og fungere bedre i vanlig klasse. De kan tilegne seg mer fagstoff på egen hånd. Bruk av IKT fremmer betydningsfull mestring.
Opplæring for lærere i hvordan vi skal bruke IKT som lære - og hjelpemiddel, tror jeg varierer fra kommune til kommune.
Tar gjerne i mot tips om hvordan dette fungerer i din kommune/skole.
Noen nyttige nettsider:
http://www.skolelydbok.no
http://www.nordmedia.no
http://www.skolenettet.no
http://www.utdanning.no/laering
Abonner på:
Innlegg (Atom)