For noen år tilbake var det helt vanlig at barn og voksne skrev brev til hverandre på vanlig brevpapir. På konvoluttenmåtte det stå navn og riltig adresse. Så var det å gå innom et postkontor for å kjøpe frimerke og så kunne brevet sendes. Hvor fort brevet kom fram til adressaten, var avhengig av avstand og transport. Denne måten å sende brev på er lite kjent for elevene. I norskpensumet er elevene innom brevskrivivng, men tror de færreste sender brev på "gammelmåten".
Nå er det det elektroniske brevet som har overtatt. For å kunne sende eller motta e - post, må vi ha en e - postadresse. Mange skoler har abonnement på Skolenettets Læringsarena, http://skolenettet.no . Skolenettet gir mange muligheter, og det koster ingenting å registrere seg som bruker.
Har tenkt å la mine elever på 3.trinnet få øve seg i å sende og motta e - post på skolenettet. Kanskje de kan finne en brevvenn som de kan kommunisere med.
Er det noen lærere/studenter som har erfaring med å bruke Skolenettets Læringsarenat til å øve seg på å sende e - post, er det fint å få noen tips fra dere.
lørdag 26. april 2008
Er det lettere å skrive på PC enn for hånd?
Flere og flere elever mener det er lettere å skrive på PC enn å skrive for hånd. De syns det blir mindre fokus på "stygg" håndskrift og de får bedre oversikt over tekstene sine. En annen ting som er viktig er at de har mulighet til å flytte tekst, lagre, sette inn bilder etc.
En stor fordel er det at en tekst som er påbegynt kan lagres til senere bruk. Den kan da justeres på en enkel måte og dermed vil elevene få bedre kvalitet på skrivinga. Dette kan igjen virke positivt for motivasjonen deres til å skrive mer. Tekstene kan da bli både lengre og bedre.
Som lærer på 3.trinn har vi begynt å skrive dikt og fortellinger på PC. Alle elvene har sin mappe hvor arbeidet deres blir lagret. Det å kunne skrive tekstene sine på PC har vært positivt for alle. Ekstra bra for de med dårlig motorikk. Nå ser de at arbeidet deres blir oversiktelig og leselig.
Rettskrivingsprogram har også vært positivt, for da vil de få hjelp til å se egne feil. Blir et ord understreket med rødt, blir de med en gang gjort oppmerksom på at ordet er feil. De kan fort rette opp feilen, uten at en lærer trenger å hjelpe. De blir mer selvstendig.
Når det gjelder skrivehastighet, vil de yngste elevene bruke lang tid på å skrive en tekst på PC, men "øving gjør mester". Allerede på 1.trinnet begynner elevene med enkel skriving på PC. Jo eldre de blir jo mer treneing får de med tastatur. Tenker da på tekstbehandling, Internett, chat, SMS og dataspill.
Har noen erfaring eller synspunkter på om det er lettere for elever å skrive på PC enn for hånd,
så tar jeg gjerne imot informasjon.
En stor fordel er det at en tekst som er påbegynt kan lagres til senere bruk. Den kan da justeres på en enkel måte og dermed vil elevene få bedre kvalitet på skrivinga. Dette kan igjen virke positivt for motivasjonen deres til å skrive mer. Tekstene kan da bli både lengre og bedre.
Som lærer på 3.trinn har vi begynt å skrive dikt og fortellinger på PC. Alle elvene har sin mappe hvor arbeidet deres blir lagret. Det å kunne skrive tekstene sine på PC har vært positivt for alle. Ekstra bra for de med dårlig motorikk. Nå ser de at arbeidet deres blir oversiktelig og leselig.
Rettskrivingsprogram har også vært positivt, for da vil de få hjelp til å se egne feil. Blir et ord understreket med rødt, blir de med en gang gjort oppmerksom på at ordet er feil. De kan fort rette opp feilen, uten at en lærer trenger å hjelpe. De blir mer selvstendig.
Når det gjelder skrivehastighet, vil de yngste elevene bruke lang tid på å skrive en tekst på PC, men "øving gjør mester". Allerede på 1.trinnet begynner elevene med enkel skriving på PC. Jo eldre de blir jo mer treneing får de med tastatur. Tenker da på tekstbehandling, Internett, chat, SMS og dataspill.
Har noen erfaring eller synspunkter på om det er lettere for elever å skrive på PC enn for hånd,
så tar jeg gjerne imot informasjon.
IKT som lære - og hjelpemiddel.
I grunnutdanninga i skolen er det til enhver tid ca.30000 - 40000 elever som på grunn av lese - og skrivevansker har fått tildelt en PC fra hjelpemiddelsentralen.
Bredtvet kompetansesenter gjennomførte i 2004-2006 en kartlegging, som viste at ca.95% av lærerne ikk var kjent med de mulighetene som IKT representerer for elever med lese -og skrivevansker.
Dette viser hvor viktig det er med informasjon og opplæring for lærerne om hvordan de kan bruke IKT som lære - og hjelpemiddel. Med IKT blir informasjon og fagstoff mer tilgjengelig. For mange bedres muligheten for læring og for å få vist fram kunnskaper og ferdigheter. IKT som lære - og hjelpemiddel i opplæring kan gi flere elever leselyst, skrivelyst og lærelyst!
Når det i norskfaget benyttes IKT som læremiddel, er det i hovedsak opplæring med øvingsbaserte dataprogrammer for å trene lese - og skriveferdigheter. Eksempel: Drillpro og Lexia. I gode øvingsbaserte dataprogrammer er det mulig å tilpasse og lage oppgaver til den enkeltes vansker og behov. Det er lærerens oppgave å velge ut egnet dataprogram og tilrettelegging for bruk.
Ved bruk av IKT - baserte lære - og hjelpemidler kan elever med store lese - og skrivevansker bli mer selvstendig og fungere bedre i vanlig klasse. De kan tilegne seg mer fagstoff på egen hånd. Bruk av IKT fremmer betydningsfull mestring.
Opplæring for lærere i hvordan vi skal bruke IKT som lære - og hjelpemiddel, tror jeg varierer fra kommune til kommune.
Tar gjerne i mot tips om hvordan dette fungerer i din kommune/skole.
Noen nyttige nettsider:
http://www.skolelydbok.no
http://www.nordmedia.no
http://www.skolenettet.no
http://www.utdanning.no/laering
Bredtvet kompetansesenter gjennomførte i 2004-2006 en kartlegging, som viste at ca.95% av lærerne ikk var kjent med de mulighetene som IKT representerer for elever med lese -og skrivevansker.
Dette viser hvor viktig det er med informasjon og opplæring for lærerne om hvordan de kan bruke IKT som lære - og hjelpemiddel. Med IKT blir informasjon og fagstoff mer tilgjengelig. For mange bedres muligheten for læring og for å få vist fram kunnskaper og ferdigheter. IKT som lære - og hjelpemiddel i opplæring kan gi flere elever leselyst, skrivelyst og lærelyst!
Når det i norskfaget benyttes IKT som læremiddel, er det i hovedsak opplæring med øvingsbaserte dataprogrammer for å trene lese - og skriveferdigheter. Eksempel: Drillpro og Lexia. I gode øvingsbaserte dataprogrammer er det mulig å tilpasse og lage oppgaver til den enkeltes vansker og behov. Det er lærerens oppgave å velge ut egnet dataprogram og tilrettelegging for bruk.
Ved bruk av IKT - baserte lære - og hjelpemidler kan elever med store lese - og skrivevansker bli mer selvstendig og fungere bedre i vanlig klasse. De kan tilegne seg mer fagstoff på egen hånd. Bruk av IKT fremmer betydningsfull mestring.
Opplæring for lærere i hvordan vi skal bruke IKT som lære - og hjelpemiddel, tror jeg varierer fra kommune til kommune.
Tar gjerne i mot tips om hvordan dette fungerer i din kommune/skole.
Noen nyttige nettsider:
http://www.skolelydbok.no
http://www.nordmedia.no
http://www.skolenettet.no
http://www.utdanning.no/laering
søndag 11. november 2007
IKT og norsk på barnetrinnet. Dekker norskverkene målene etter læreplanen av 2006?
Da den nye læreplanen skulle innføres fikk alle forlagene det travelt med å produsere nye lærebøker. Til skolene kom det ene prøveeksemplaret etter det andre. Siden jeg er lærer på småtrinnet var det bøker for 1.-4.trinn som var mest interessant for meg. På vår skole ble det bestemt at vi skulle velge et verk som heter Tuba Luba. Dette verket dekker målene i den nye planen og er godt likt av både elever og lærere.
For noen dager siden skulle jeg lete etter noen ekstra oppgaver om substantiv, og da fant jeg ei bok som jeg fikk lyst til å studere nærmere. Den har på en interessant måte tatt for seg hvordan elevene skal bli fortrolig med IT. Boka heter Agora og er utgitt på Gyldendal Forlag 2006.
På 3.trinnet starter IT-opplæringa i Agora med å bli kjent med tastaturet, finne ut hvor punktum, spørsmålstegn og komma er. Deretter skal elevene finne ut hva de skal trykke på for å få @.
Skal også bli kjent med å skrive leselogger og å lese andre sine logger på nettstedet: www.barnelitteratur.no. Sende e-post til venner eller familie er også tatt med.
Det er sikkert mange andre norskverk som på en grei måte innfører den første IT-opplæringen.
Er det noen som kjenner til slike verk tar jeg svært gjerne i mot tips!
Da den nye læreplanen skulle innføres fikk alle forlagene det travelt med å produsere nye lærebøker. Til skolene kom det ene prøveeksemplaret etter det andre. Siden jeg er lærer på småtrinnet var det bøker for 1.-4.trinn som var mest interessant for meg. På vår skole ble det bestemt at vi skulle velge et verk som heter Tuba Luba. Dette verket dekker målene i den nye planen og er godt likt av både elever og lærere.
For noen dager siden skulle jeg lete etter noen ekstra oppgaver om substantiv, og da fant jeg ei bok som jeg fikk lyst til å studere nærmere. Den har på en interessant måte tatt for seg hvordan elevene skal bli fortrolig med IT. Boka heter Agora og er utgitt på Gyldendal Forlag 2006.
På 3.trinnet starter IT-opplæringa i Agora med å bli kjent med tastaturet, finne ut hvor punktum, spørsmålstegn og komma er. Deretter skal elevene finne ut hva de skal trykke på for å få @.
Skal også bli kjent med å skrive leselogger og å lese andre sine logger på nettstedet: www.barnelitteratur.no. Sende e-post til venner eller familie er også tatt med.
Det er sikkert mange andre norskverk som på en grei måte innfører den første IT-opplæringen.
Er det noen som kjenner til slike verk tar jeg svært gjerne i mot tips!
Digital kompetanse for alle?
For en tid siden leste jeg en artikkel i bladet Spesialpedagogikk, som var skrevet av Turid Utgaard og Bjørgulf Høigaard.Begge jobber som rådgivere ved Bredtvet kompetansesenter, en av enhetene innenfor det statlige spesialpedagogiske støttesystemet.
I skolehverdagen er det stadig flere elever med lese- og skrivevansker som benytter datamaskin. De fleste elever med slike vansker får datautstyret formidlet via hjelpemiddelsentralen. Utlånet av disse maskinene er finansiert av folketrygden.
Bredtvet kompetansesenter har møtt brukere med både gode og dårlige erfaringer når det gjelder bruk av IKT som lære- og hjelpemiddel.Det at noen har dårlig erfaring kan være mangelfull kompetanse rundt elevene i bruk av IKT i undervisningen.
En undersøkelse som kompetansesenteret har gjort, viser at mangelfull opplæring var en nesten like stor årsak som manglende tilgang på program- og maskinvare for å kunne utnytte fullt ut de muligheter IKT representerer.
I min jobb som lærer, har jeg erfart hvor viktig det er å bruke IKT- baserte lære- og hjelpemidler.Dette forutsetter økt kunnskap på ulike nivåer i systemet om hvilke muligheter som finnes og hvordan de kan brukes. På Norsk2 studiet er det bra at vi får god opplæring i bruk av IKT.
Men er det noen som har erfaring med IKT-baserte lære-og hjelpemidler til f.eks. dyslektikere? Fungerer det bra og er det god nok opplæring i bruk av IKT i tilrettelagt undervisning?
Hører gjerne fra dere.
I skolehverdagen er det stadig flere elever med lese- og skrivevansker som benytter datamaskin. De fleste elever med slike vansker får datautstyret formidlet via hjelpemiddelsentralen. Utlånet av disse maskinene er finansiert av folketrygden.
Bredtvet kompetansesenter har møtt brukere med både gode og dårlige erfaringer når det gjelder bruk av IKT som lære- og hjelpemiddel.Det at noen har dårlig erfaring kan være mangelfull kompetanse rundt elevene i bruk av IKT i undervisningen.
En undersøkelse som kompetansesenteret har gjort, viser at mangelfull opplæring var en nesten like stor årsak som manglende tilgang på program- og maskinvare for å kunne utnytte fullt ut de muligheter IKT representerer.
I min jobb som lærer, har jeg erfart hvor viktig det er å bruke IKT- baserte lære- og hjelpemidler.Dette forutsetter økt kunnskap på ulike nivåer i systemet om hvilke muligheter som finnes og hvordan de kan brukes. På Norsk2 studiet er det bra at vi får god opplæring i bruk av IKT.
Men er det noen som har erfaring med IKT-baserte lære-og hjelpemidler til f.eks. dyslektikere? Fungerer det bra og er det god nok opplæring i bruk av IKT i tilrettelagt undervisning?
Hører gjerne fra dere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)